Det e svart novembar, havet knuse mot strand
Ein forliste draum fra et sommargrønt land.
Men eg huske enda vakre Mary McKear,
longt vest i Tir n?a Noir

Va du dram? va du te? Va du hud? Va du blod?
Eg kan høyre deg le. Eg kan huska eg lo.

Bakom horisontar,
så forvitra og glir
e du mi,
mi Mary McKear.
_________________________________

Når min rustne kropp går i bakkane tungt
hør eg nåken hviska bakom vintrane ungt:

Kom tebage, venn, ifra kneipar og svir.
Kom igjen te Tir n?a Noir.
Kom te hud. Kom te sinn ifra alt så e grått.
Eg ska stryga ditt kinn, gjera blikket ditt blått.

For bak horisontar,
så forvitra og glir
e eg di,
di Mary McKear.
_______________________________________

Så når kvelden komme og eg stilt går ombord,
og min livbåt blir låra i seks fot med jord,
Seil eg vest i havet te Mary McKear i
det grønna Tir n?a Noir.

Te draum å te kinn og ein himmel av trøst
kor allting e sinn og eg høyre di røst.
//:Horisontar fins ikkje
Alt du tar på forblir
Eg e di ,
di Mary McKear://