Hvor hen du g?i li og i fjell, en vinterdag, en sommerkveld blant fjord og fossevell.
Fra eng og mo med furutr? fra havets bryn med fiskev?og til de hvite skj?
M? du landet i trefarget drakt, sv?i et gjenskinn av flaggets fargeprakt.
Se, en hvitstammet bjerk oppi heien rammer stripen av bl?okker inn.
Mot den r?lte stuen ved veien, det er flagget som vaier i vind.
Ja, s?vitt som det hvite er sneen, og det r?har kveldssolen f?,
Og det bl?a sin farge til breen, Det er Norge i r? hvitt og bl?!

En v?ag i en solskinnstund p?enken i Studenterlund der sitter han og hun
To unge nyutsprungne russ, to ganske nylig tente bluss i tyve grader pluss.
Hun er som en gryende forsommerdag, som farves av gjenskinnet fra det norske flagg.
Ja, s?vitt som det hvite er kjolen og s??som det r?hennes kinn.
Hennes ? er bl?om fiolen, hun er flagget som vaier i vind.
Han har freidig og hvitlugget panne, og en lue i r?har han f?.
Med en lysebl?iltro til landet, st?v?ungdom i r? hvitt og bl?!
De kjempet b? hun og han! N?yser seirens baunebrann, utover Norges land.
Mot himlen stiger flagg ved flagg som tusen gledesb?i dag, for alle vunne slag.
Det knitrer som f?ver hytte og slott, et flammende merke i r?og hvitt og bl?.
Som en regnbuens tegn under skyen, skal det evig i fremtiden st?br>Se, det glitrer p?y over byen, i det r?og hvite og bl?br>La det runge fra gaten og torget, over landet som nordmenn har f?:
Du er v?, du er v?, gamle Norge! Vi vil kle deg i r? hvitt og bl?!